Livet er ikke bare en dans på roser, og denne uka har jeg vært veldig følsom. Det ene barnebarnet vårt fylte 13 år på onsdag, og jeg skulle så gjerne vært i sammen med han på dagen. Savnet etter barnebarna i Norge er ekstra stor på merkedager, så det er en høy pris å betale når vi bor så langt unna.
Jeg synes det er vondt og ikke være en del av livet til barnebarna når de vokser opp, men sånn er det. Hadde Ronald og jeg blitt i Norge tør jeg ikke tenke på hvordan livet vårt hadde vært. Da hadde garantert sykdommen styrt livet vårt, og det er nok ikke mye vi kunne vært med på uansett.
Jeg er så takknemlig, for at vi bor på et sted vi kan bruke medisinsk cannabis. Det gir oss begge stor livskvalitet, og selvfølgelig gjør klimaet oss godt også. Ja, ja! Jeg blir litt følsom innimellom, men så har jeg heldigvis evnen til å gå videre og nyte livet så godt jeg kan.
Barna blir fort eldre, og plutselig er de voksne. Det rare er at både Ronald og jeg ikke ser på oss sjøl som «eldre». Men vi har nok havna i den gruppa vi også. Er det ikke rart hvor mye fortere årene går når vi blir eldre? Det er akkurat som om tiden raser avgårde, og etterhvert renner timeglasset ut.
På onsdag hadde vi lunsj med våre norske venner, på vår faste restaurant i Los Cristianos. Og det er like hyggelig hver gang. Selv om vi er de yngste merker vi ikke mye til aldersforskjellen, for alle som kommer har stor kosefaktor. Om vi er fra femti årene eller åttiårene spiller ingen rolle, for det fine er å ha gode venner uansett alder.
Trivsel har mye å si, og her på Tenerife har jeg inntrykk av at de fleste nyter livet. Vi var flere som begynte å prate om hvordan alderen setter sine spor. Noen er friske og raske, mens andre har et kne som må byttes. Noen har artrose, og noen sliter med å gå, mens en annen gjeng går lange turer hver uke. Det fine ved at vi samles en hel gjeng er at ingen tenker på vondter for en stund. Alle koser seg, og vi sier det samme hver uke: «Så godt vi har det her på Tenerife!» Ja, det har vi virkelig.
Om man er frisk eller syk, har trivsel mye å si. Rett og slett leve godt, og noen av oss med de plagene vi har. Da kan vi eldes på en god måte. Jeg har hørt flere få krise hver gang de runder år, og det er tragisk. Det er 40 års krise, 50-60 og 70 års krise, men jammen skal vi verdsette at vi lever så lenge som mulig.
Heldigvis har verken Ronald og jeg hatt sånne kriser, for vi tenker at alder er bare et tall. Nei, jeg tenker ikke så mye på at jeg eldes, men jeg må jo være ærlig å si jeg ikke er like glad i alle rynker og hudforandringer som dukker opp. Uansett har jeg hørt at man skal se på et gammelt ansikt og si: «Dette er en som bærer mye historie!»
Vel, årene går, og selvfølgelig bærer kroppen preg av det, men det viktigste er å nyte livet så godt man kan. Tenk hvor viktig det er å ta vare på hver ny dag. Ikke bekymre dere for fremtiden, for ingen av oss vet hvordan den blir. Eldre blir vi alle, men nyt livet her og nå. Det gjør ihvertfall vi. Ha en strålende helg alle sammen ❤️
