Gode minner er dyrebart, og da er det så herlig å kunne se tilbake til barndommens jul med glede. Pappa var et skikkelig jule menneske, og han og mamma vaska, hengte opp julegardiner og pynta etter alle kunstens regler. Eller mest pappa da!
Han lagde et stort, fint nissehus med lys og små møbler inne i, og når vi titta inn igjennom vinduene kunne vi se små nisser. På taket og rundt huset var det bomull som snø, hvor det også satt nisser og selvfølgelig et reinsdyr. Det var utrolig stas når pappas nissehus kom frem, og da vi jentene ble voksne lagde han nissehus til oss også. Jeg var så stolt hver jul jeg kunne ta det frem og dele gleden med mine barn.
Julepynten kom ikke frem før lille julaften, og det var alltid pappa som pynta treet. Åh, så fint det var! Det var glitter og englehår, flotte julekuler som lyste opp fra juletrelysene, og selvfølgelig norske flagg. Norske flagg på juletreet var viktig før, men jeg tror ikke så mange bruker det lenger.
Da jeg og mine fire søsken kom inn i stua på morgenen julaften, var det magisk. Den deilige duften av gran spredde seg i rommet, og det var nisser overalt. Vi barna kunne lenke oss foran TV og se på svensk julekalender, og det var virkelig et høydepunkt. Det var skikkelig stas å se Pippi Langstrømpe, Emil og tegnefilmer, for vi var ikke akkurat bortskjemte med barne TV på 60 og 70 tallet.
Mamma og pappa hadde ikke så god økonomi, men de gjorde alt de kunne for å glede oss barna med fine pakker. For oss var hver minste lille pakke en stor glede. Jeg elska å tegne og fargelegge, så det var stor stas å få nye tusjer og malebok hver jul. Store pakker var ikke helt vanlig, så da broren min og jeg kunne pakke opp gyngehest og dukkevogn var det magisk. Det var den snilleste nissen i hele verden.
Alle de gode minnene tok jeg med til mine egne fem barn, og Ronald og jeg lærte de å sette pris på de små tingene. For oss er jula samhold, god mat, ekstra kos og spille spill i sammen. Og selvfølgelig hadde jeg pynta maksimalt med nisser, glitter og pynt, og det fineste av alt – nissehuset. Dessverre kunne jeg ikke ta det med meg hit til Tenerife, men det lever videre i familien.
Det er veldig rart å tenke på hvordan jula har forandra seg i dag, og det er trist med det enorme kjøpepresset. Borte er jule evangeliet og hva jula egentlig handler om, og det er så synd mange gruer seg til jul fordi de må blakke seg på gaver. Det trenger ikke å være sånn, for fremdeles er det opp til deg og meg hva vi venner barna og andre til.
Familien er det viktigste som finnes, og derfor betyr det utrolig mye å være i sammen. Dessverre har jeg ikke mulighet til å være i sammen med barn og barnebarn som jeg ønsker, men jeg bærer de med meg i hjerte her på Tenerife. Jeg må innrømme at avstanden til Norge føles ekstra lang i jula, og i år får vi ikke besøk derfra. Uansett er Ronald og jeg heldige som har hverandre, og julaften vil vår yngste sønn Mikael være i sammen med oss. Det gleder vi oss til.
I år kom Mikael med en fantastisk idé! At vi skal skrive et julebrev hvor vi forteller om hva vi setter pris på hos den enkelte og hvor mye vi betyr for hverandre. Er ikke det en strålende idé? Jeg gleder meg enormt til vi skal lese det i sammen. Finere gave kan man ikke få.
Nå har vi julepynta inne og på terrassen, men juletreet skal Mikael hjelpe meg å pynte lille julaften. Ronald vil stå på for å lage nydelig middag som vanlig, og så skal vi sitte på terrassen å spille spill og bare kose oss. I romjula skal vi møte flere gode venner i fra Norge, og vi har blitt som en stor familie her på øya.
Ja, jammen er vi heldige som har det så godt. Nå tar jeg juleferie, så da blir det ikke nytt innlegg før om to uker. Ha en strålende julehøytid, og så ønsker jeg alle god helse og alt godt i det nye året.
