Dette har vært en utrolig hyggelig uke, hvor det sosiale har vært høyt i fokus. Vi kan ikke skryte av den store varmen, for temperaturen ligger langt under det som er normalt for årstiden. Men Ronald og jeg har benytta anledningen til å komme oss ut på dagtid, for når sola dukker opp mellom skyene er det jo varmt og fint.
Etter ni vintre på øya har vi nok blitt avklimatisert, så vi kler på oss akkurat som spanjolene gjør på denne årstiden. Det er ikke vanskelig å se hvem som er turister, for de går i shorts og te- skjorte uansett vær. Jeg fryser nok litt fortere enn andre, siden jeg sitter stille i rullestolen, men du verden så deilig det er å komme seg ut uansett.
Gårsdagen var spesielt hyggelig, for da var vi med på feiring av 80 års dagen til en nær venn. Han ville feire dagen på en kinesisk favoritt restaurant i Los Cristianos, og var veldig spent på om jeg ville komme. Denne restauranten er ikke handikaptilpassa, men for min kjære mann er ikke trapper noen hindring. Ronald slang meg på ryggen og fikk meg opp trappene, og deretter bar han opp rullestolen.
Den søte, lille kinesiske dama som driver restauranten i sammen med mannen sin, ble stående å måpe! «Han er stor og sterk, » utbrøt hun. Og der måtte jeg bare si meg enig. Ronald lar ikke trapper være en hindring om han vil ha meg med på noe, så jeg føler meg absolutt priviligert.
Et langbord med 22 personer skapte mye latter og hygge, men det lille oldebarnet til jubilanten stjal virkelig showet. Fireåringen smilte og prata med alle som ville høre og fantes ikke sjenert. Da hun gledesstrålende holdt to fingre i været, og sa hun kunne to bursdagssanger, ble hun selvfølgelig oppmuntra til å synge for oss. Vi ba henne stå på stolen så alle kunne se henne, og dermed sang hun bursdagssangene for oldefar til alles jubel.
Barn kan virkelig smelte hjerter. Ivrig måtte hun også fortelle at hun var i Loro Parque (dyrehage) dagen før. Hun knakk sammen i latter da hun fortalte hun så en stor gorilla som viste rumpa. Hun kunne virkelig få frem latteren, men det toppa seg da hun lente seg mot Ronald og sa: «Du ligner på en gorilla!» «Ja, jeg er jo stor og hårete,» sa Ronald. «Men jeg har ikke tenkt til å vise rumpa!» Barn kan jammen få sagt det. Jubilanten var strålende fornøyd med en fantastisk bursdagsfeiring, og dette ble en minnesrik dag for oss alle.
I morgen får vi besøk av et vennepar som har tatt med seg pinnekjøtt fra Norge. Ronald er en mester på kjøkkenet, så vi gleder oss skikkelig til å få denne retten servert. Pinnekjøtt er norsk juletradisjon, så vi er kjempeheldige som får denne muligheten litt på etterskudd. Ja, det er herlig å ha noe å glede seg til. Her nyter vi livet, og det håper jeg dere gjør også.
