Denne uka har jeg tatt det litt mer med ro, for den siste tiden har varmen påvirka meg enormt. Kroppen henger liksom ikke helt med, så da er det ikke annet å gjøre enn å følge kroppens signaler. Alle har nok kjent seg litt mer slitne i perioder, og sånn er det selvfølgelig for meg også.
Mens høsten har kommet til Norge, har vi fremdeles full sommer her på Tenerife. Varmen har vært intens, så jeg har holdt meg for det meste hjemme hvor jeg kan kjøle meg ned. Uansett har jeg kost meg, men det er hyggelig å komme ut hver onsdag å møte vennene våre til lunsj. Nå begynner nordmenn å komme tilbake til øya for vintersesongen, og det er noe Ronald og jeg har gleda oss til. Det er alltid hyggelig å kunne prate norsk, og vi har blitt så glad i disse spreke gamlingene.
Forrige onsdag fulgte vi strandpromenaden på vei hjem, men det burde vi absolutt ikke gjort. Med langt over 30 grader i skyggen, er det ikke rart at det ble for varmt for meg. Vi burde tatt flere pauser i skyggen og fått i oss kald drikke, og selv om jeg hadde på meg hatt endte det med solstikk. Det var så vidt jeg klarte å styre rullestolen den siste strekningen hjem, og jeg følte meg skikkelig dårlig.
Vel innenfor døra måtte Ronald hjelpe meg til sengs med bøtta ved siden av senga. Det var noe skikkelig dritt å bli så syk, så den tabben vil jeg ihvertfall ikke gjøre igjen. Jeg er nok ikke den eneste som har gått i den fella, for det er fort gjort å glemme å drikke nok vann.
På mandag var ikke formen så aller verst, så da tok vi oss en rusletur igjen. Denne gangen gikk vi ikke så langt, og vi var bevisste på å kose oss med kald drikke i skyggen. Det er alltid hyggelig å komme innom restauranter hvor personalet kjenner oss igjen. Gjensynsglede er veldig koselig da! Ronald og jeg er alltid i godt humør, så det er kanskje ikke så rart at de synes det er hyggelig når vi stikker innom.
Vi koste oss med nydelig middag, og så rusla vi fra Fanabe’ mot La Caleta. Dette er det området vi liker aller best, for det er så flott natur langs strandpromenaden. Nytt siden sist er at de hadde fått opp store bokstaver med – CostaADEJE. Her skal man ikke være i tvil om hvilket område man har kommet til. Er ikke det stilig? Som Ronald sier: «Her kan vi ha feriefølelse hver dag!» Ja, på en måte blir det litt sånn, men selvfølgelig har vi en hverdag her også. Det fine er at vi møter på blide mennesker på ferie, og det er faktisk veldig hyggelig.
Dessverre var formen dårlig da denne onsdagen kom, men jeg pressa meg til å dra på lunsjen allikevel. Det burde jeg ikke ha gjort, for jeg klarte ikke å kose meg sånn som jeg pleier. Heldigvis er Ronald veldig forståelsesfull, så han skjønte det var bedre å avslutte tidligere enn vi pleier, å kjøre meg hjem. Vel, jeg klager absolutt ikke, for heldigvis har jeg flere gode dager enn dårlige. Det gjelder bare å innrette seg.
Mange har kontakta meg i det siste og ønsker råd om CBD, og det synes jeg er veldig hyggelig. Jeg svarer gjerne på spørsmål, så ikke vær redd for å sende meg en melding. Jeg er absolutt ingen ekspert, men jeg svarer med den kunnskapen jeg har. Skrivingen koser jeg meg med, og det føles godt å være til hjelp for andre.
Livet er ikke perfekt selv om jeg bruker CBD olje, men du verden så mye bedre livskvalitet jeg har enn da jeg brukte farmasøytiske medisiner. Da har jeg all grunn til å være fornøyd, ikke sant?
