De siste 10 dagene har vært forferdelige både fysisk og psykisk. Det er tøft følelsesmessig og bli helt avhengig av hjelp til alt. På en måte er jeg satt 7 år tilbake i tid. Hevelsen i armene har gått ned og smertene er heldigvis ikke like intense. Jeg klarer å bruke høyre armen litt, men jeg veksler mellom senga og stua. Det blir mye TV titting, men heldigvis kan jeg også sitte litt på terrassen. Først i dag føler jeg at jeg kan se fremover, og tenker det vil bli bedre dag for dag. Det er frustrerende når livet stopper opp, men nå får jeg glede meg over at det går fremover. Ett råd vil jeg gi dere alle, nyt livet hver eneste dag 🥰
