15. Mars, var det tre år siden vi gikk i totalt lockdown her på Tenerife. Den varte i 99 dager, helt frem til 21. Juni 2020, og det var helt grusomt å være innesperret så lenge. Ronald tok turen en gang i uka til nærmeste butikk, men han fikk helt krampe i magen hver gang. Bevepna politi og militære var over alt, og de kjørte rundt i gatene hele tiden. Over høyttalere hørte vi: «Hold dere inne!»
Jeg er veldig glad for at vi hadde mulighet til å sitte på terrassen og se utover havet, men alt ble forandra. Ingen båter på sjøen, mørklagte hoteller og restauranter. Alt var stille, så det var som en stille krig. Da vi endelig kunne lufte oss en time om dagen etter over tre måneder, kjente vi heller ingen glede. Munnbindet måtte på, og gikk vi lenger enn 1000 meter fra huset ble det bot. Jeg tror ikke noen kan forestille seg hvordan det var.
Tenerife er helt avhengig av turisme, så med stengte hoteller og restauranter var det mange som mista jobben. Fattigdommen økte, og med folketomme gater var det som vi levde på en spøkelses øy.
Det aller verste for meg, er at jeg aldri fikk se den yngste datteren min gå gravid. Vi fikk heller ikke reist til Norge når barnebarnet ble født. Å bli skilt fra familien min var grusomt. Det ble mye tårer i den tiden. Heldigvis kunne vi se på video og bilder av den lille gutten, og Stella viste stolt frem babyen sin til naboene over vinduskarmen. Da flyene begynte å gå var jubelen i taket. Endelig kunne vi samles til jul, og jeg kunne holde den seks måneder gamle gutten i armene.
Har dere tenkt på hvor viktig det er med frihet? Frihet til å reise og gjøre hva vi vil. Jeg håper aldri jeg opplever noe sånt igjen. Endelig er Tenerife tilbake til det normale. Fulle hotell og smilende mennesker. Det beste av alt er å møte familie og venner, og du verden så godt det er å gi en klem.
Med savnet ble det et dikt jeg vil dele med dere. Husk å glede dere over livet, og verdsett familien. Ha en kjempefin helg ❤️
Hvor ble du av, FRIHET? Hvor ble det av friheten til å gjøre hva jeg vil? Hvor ble det av latter og glade mennesker, og det som hører et ferieparadis til?
Hvor ble du av, FRIHET? Hvor ble det av muligheten til å møte familie og venner, å gi dem en klem? Hvor ble det av friheten, ikke sitte fanget i mitt eget hjem?
Hvor ble du av, FRIHET? Hvor ble det av muligheten til å trøste, og være der når noen trenger en hand? Hvor ble det av friheten til å besøke de jeg er glad i som bor i et annet land?
Hvor ble du av, FRIHET? Hvor ble det av friheten til å sitte i en skog, kjenne duften av lyng og trær? Hvor ble det av muligheten til å se vakre blomster, og ikke være redd for å miste de jeg har kjær?
Velkommen tilbake, kjære FRIHET! Velkommen tilbake til denne verden, og fyll den med glede og sang. La sykdom, død og smerte bli borte, og gi tilbake friheten vi hadde en gang.
Velkommen tilbake, kjære FRIHET ❤️