Familien min betyr mye for meg, så det var utrolig hyggelig å møte alle fem barnebarna da vi var i Norge ❤️ Det minste barnebarnet fylte to år i Mai, og selv om vi ikke møtes så ofte kjenner han oss godt igjen. Gjensynsgleden er like stor hver gang vi møtes.
Takket være Facetime kan Ronald og jeg ha kontakt med familien, og derfor føles de ikke så langt unna. Det at vi kan se hverandre og prate i sammen, er gull verdt. Ellers vet jeg ikke om jeg hadde klart å bo på Tenerife. Ikke for det! I Norge hadde jeg ikke et liv, for det var ingen medisiner som kunne hjelpe meg på grunn av bivirkningene. Muskelstivheten og smertene var så store, at livskvaliteten var lik null. Dessuten var det ingen medisiner som klarte å stoppe epilepsi anfallene mine.
Jeg er så takknemlig for det gode livet jeg har fått, etter at jeg starta med cannabis. Og her på øya er livet helt annerledes enn jeg hadde i Norge med regn og kulde. Det er allikevel sårt innimellom, når jeg tenker på at jeg går glipp av oppveksten til barnebarna mine. Dessverre fikk vi ikke så mye tid i sammen med minstemann i Norge som planlagt, siden vi valgte å reise tidligere hjem. Men den lille gutten jubler hver gang han ser oss på Facetime.
På tirsdag skulle Ronald noen ærender, så da fant jeg ut at jeg skulle stikke innom frisøren å bestille en time. Etterpå kunne jeg rulle langs strandpromenaden å kose meg, til Ronald ringte og jeg kunne si hvor jeg var. Det er virkelig en stor frihet, ved å suse avgårde i rullestolen min på egenhånd. Livet føles godt, siden jeg kan være selvstendig, så det verdsettes høyt. Jeg rulla bortover mot Playa del Duque og stoppa ved en strandbar. Det er ikke ofte jeg tar meg en drink, men denne gangen fikk jeg lyst på en Mojito mens jeg venta på Ronald.
Jeg syntes han ble litt lenge borte, men det var skikkelig hyggelig å se på menneskene på stranda og båtene på vannet. Dessuten var drinken kjempegod. Endelig ringte telefonen, og Ronald sa han var på vei, så nå kunne vi kose oss i sammen. Jeg satt i mine egne tanker, og plutselig kom en liten gutt løpende bort til meg og putta handa i glasset for å ta lime’n. I all verden, hvordan unge er dette??? I neste sekund lener datteren min seg over meg og sier: «OVERRASKELSE»!!!!!
Hva?????? Jeg fikk fullstendig sjokk, for dette så jeg ikke komme. Ja, det var virkelig en stor overraskelse, 😍😍 så det er vel ikke rart at tårene trilla. Stella var lei det dårlige været i Norge og hadde bestilt reise til Tenerife uka før. Hun planlagte å overraske meg i sammen med faren, sånn at han kunne hente de på flyplassen. At Ronald klarte å holde dette hemmelig er ikke dårlig. Stella følte det var viktig å være med på å feire meg mandag 7. August, for da fyller jeg 60 år, og bedre bursdagsgave kunne jeg ikke fått ❤️
Den lille gutten har blitt skikkelig bestefar og bestemor gutt, og han elsker å sitte i fanget mitt i rullestolen. Nå prater han mer og mer, og jeg bobler over av glede hver morgen han ser meg og roper høyt: «Bessa!» Så kommer han løpende og slenger seg i armene mine 😍❤️
Disse dagene har vært helt fantastiske, så dere kan tro jeg er lykkelig. Enda skal vi kose oss i sammen i over en uke til, så livet er virkelig herlig. Ha en flott uke alle sammen 🥰
