De siste dagene har jeg tenkt mye på hvordan valgene jeg har tatt har påvirka livet mitt. Fra å være aktiv dame på 52 år, ble jeg pleiepasient over natta, og jeg gikk inn i en alvorlig depresjon. Etter som månedene gikk hadde jeg sakte fremgang med fysikalsk behandling. Problemet var bare at alle andre så det, men ikke jeg. Det eneste jeg klarte å tenke på, var alt jeg ikke kunne gjøre lenger.
Sånn er det ofte med oss mennesker. Om vi møter på sykdom eller motgang slutter vi å «leve». Livet kan aldri bli det samme, men vi kan velge å gjøre det fint tross alt.
Heldigvis klarte jeg å snu tankegangen min, for ellers tør jeg ikke tenke på hvordan livet mitt hadde vært i dag. Det er herlig å vite at jeg tok det rette valget, da Ronald og jeg flytta til Tenerife. Klimaet her er fantastisk året rundt, og det har stor betydning for meg som er avhengig av rullestol.
Rullestolen, ja! Det var jo verdens undergang å bli avhengig av den. Heldigvis møtte jeg noen fornuftige mennesker, som sa jeg måtte se på den som et fint hjelpemiddel til å komme meg rundt. Jammen hadde de rett! Heldigvis valgte jeg omsider å kjøpe en elektrisk rullestol for tre år siden, og det har gitt meg en helt annen frihet. Nå kan jeg suse avgårde når jeg vil på egenhånd, og det er utrolig herlig.
Da jeg begynte med medisinsk cannabis for snart syv år siden, hadde jeg hørt om personer som hadde reist seg fra rullestolen etter at de begynte med CBD olje. Derfor var jeg voldsom optimist og trodde det ville skje med meg også. Nei, da! Det gjorde ikke det, og selvfølgelig ble jeg fryktelig skuffa.
Heldigvis har jeg lært meg å se muligheter, ikke begrensninger. Nå koser jeg meg og gleder meg over det jeg får til, og det er bare jeg som kan velge om jeg vil ha et godt liv. Her på Tenerife ligger alt tilrette for å ha et godt liv tross handicap, og det har jeg blitt flinkere til å utnytte.
Etter at sønnen min har kommet til øya blir jeg dratt med ut, og vi har vel alle godt av å bli pusha innimellom. Ronald, Ken og jeg har kost oss med biltur, gåturer og en dag på stranda i sammen. Jeg er kjempeheldig med at det også er lagt tilrette for funksjonshemmede på stranda. Der har de en egen plass hvor vi har tilbud om å blir kjørt på en tralle ut i sjøen, og selvfølgelig måtte jeg benytte meg av det.
To kjempehyggelige badevakter trilla meg ut i vannet til Ronald, og det var herlig at vi kunne bade i sammen. Ken syntes dette var skikkelig flott, så det var jo litt artig at han filma meg på vei ut i vannet. Når jeg ville opp igjen var det bare å vifte med armene, og så kom de og henta meg igjen. Er ikke det supert?
Jeg er så glad for at jeg endelig benytter meg av dette tilbudet, for det var også en terskel jeg måtte over. Før var alt flaut, men nå tenker jeg ikke over det lenger. Nå gjør jeg alt jeg kan for å ha et aktivt og så godt liv som mulig, og det er faktisk bare mitt valg hvordan jeg vil ha det. Alle kan velge å gjøre livet så godt som mulig. Det er bare tankene som begrenser oss. Ha en strålende helg, og ikke glem å leve 🥰
