Dagene flyr avgårde, og jeg har kost meg med besøk av familie fra Norge. Gjestene elsker strandlivet og har selvfølgelig benytta seg av muligheten til å ligge på stranda så mye som mulig. For Ronald og meg er ikke soling der så viktig, for vi koser oss med sol og varme hele året. Vi koser oss mest når vi kan følge den lange strandpromenaden, og nyter sola på den måten. Eller vi slapper av på terrassen hjemme.
Det hyggelige for gjestene var at de fikk oppleve karnevalet for første gang på tirsdag. Karnevalet i Santa Cruz på Tenerife er verdens nest største, kun slått av karnevalet i Rio de Janeiro i Brasil og har ca. 1 million besøkende. Ronald og jeg har sett paraden en gang før, og da ble vi imponert over de flotte kostymene til folk i alle aldre.
Hvert år velger de et nytt tema for neste års karneval, rett etter det er avslutta. Og da brukes hele året til å forberede nye kostymer og dekorere kjøretøy. Det er kåring av karnevalets dronning, beste kostymer og masse annet. Kjolene som er med i konkurransen er så store og tunge, at jentene må stå på en vogn som trekker de bortover. Det er virkelig imponerende hvor flotte de er.
For spanjolene er denne dagen helligdag, og det er koselig å se hvordan dette samler hele familien. Gatene myldrer av mennesker som har kledd seg ut for å se paraden, og det er en fantastisk stemning. For oss som er funksjonshemma har de gjerda inn et platå, hvor det finnes handicap toalett. Vi får ha en ledsager med oss, og det er supert at vi får god utsikt til paraden.
Forrige gang Ronald og jeg var og så på paraden, varte den i tre og en halv time. Denne gangen måtte jeg trekke meg tilbake da de var halveis. Vi hadde kjørt til Santa Cruz flere timer før, fordi vi visste det ble køer og vanskelig å finne parkering, men med mennesker og lyder overalt ble jeg helt utslitt. Jeg kjenner at kroppen ikke henger med like mye som før, derfor er det bare å innse at jeg bør unngå store arrangementer så mye som mulig. Uansett hadde alle kost seg, så det var absolutt verdt det.
Onsdag måtte jeg rett og slett hvile meg hjemme og lade batteriene. Sånn er det noen ganger. Dagene går fort og gjestene skal snart reise hjem til Norge og vinter igjen. Vi har kost oss masse i sammen, men jeg må innrømme at det blir godt å få huset for seg sjøl. Med flotte bilder fra karnevalet har vi nye minner og se tilbake på, og for Ronald og meg er det mulighet til nye opplevelser på denne vakre øya. Livet er jammen godt her på Tenerife.
